Jess, endeli har eg klart å mota meg opp te å prøv meg på bloggen. Kan ikke la min reisefrend Margrete råd grunnen aleina veit eg. Detta e et partnerskap og da må eg jør min del. Førr alt eg veit kan eg jo bi flenk etterkvært og;) Ja, no sett eg heime i Heiloveien 29, bak meg ligg hauga av kleia, medisina, kræma (eg sekkert får tak i i Nairobi åsså, men Apobase 4ever sei no eg;), det e et sali rot! Men d e jo ikke akkurat nå nytt da...at eg rot litt mein eg. Lik d litt:) E rommet rotat e tankan ikke d. Det e mitt motta (eh, bei d akkurat no...) Men d e nokka litt spesielt me å sett på kvelln her på d lille romme mitt på mo, regne pøs ne og eg har "One" me Mary J. (som vi kall ho på stripa) og U2 på høgtalaran, og så tenk på at snart, om berre 1 2 3 4 5 daga e vi i Kenya. Det e så nært. Sjøl om d e så utruli langt unna. Det e rart kordan verden har bitt. På morran e vi i Oslo og kvelln i Nairobi. Eg har prata om detta ganske lenge no og no ska d skje. Det e spennanes! Trur både eg og Margrete føl at detta bi nokka veldi nytt. Vi har jo reist langt før, men det som e så annerledes e jo at dette e vårres egne lille prosjekt. Kanskje bi d kjempe bra, kanskje bi d ikke d. Mest sannsynli bi d litt av begge delan. Uansett kjenn eg at eg gled meg og eg e klar te å reis ut i verden på ny. Håp vi lær masse og møt masse bra folk! Eg veit heldigvis at eg ska møt en veldi bra en veldi snart....Arti om dokk følg litt me på ka som skjer me oss! Ofte føl man seg jo litt ensom når man reis ifra alle de gode kjente så bloggen bi en måte å vær ilamme dokk på. Kanskje en litt teknologisk kald måte, men vess dokk lukk øyan etter å ha lest litt, smak litt på det vi sei, kanskje e dokk litt nær oss likavæl (dype ord;) Sett åsså pris på maila, meldinge, kommentara, på sia vårres, brev eller ostepopp i posten;) Gla i dokk! Ønsk oss lykke tel;)

KenyaHanne