Riverroad: en taxi, en veske og to uskyldige piker
Written October 15. 2006 in
HanneDet var to oppglødde piker som på onsdagsformiddagen satt i en taxi med den hyggelige sjåføren Geoffrey. Solen stekte, men det gjorde ingen verdens ting fordi tankene deres gikk til St. John’s Community senter som de endelig hadde fått besøkt. Det hadde vært fint å sett hvor de skulle jobbe de neste månedene, møte hyggelige engasjerte mennesker og ikke minst få vite at St. John’s hadde aerobictimer tre ganger i uken. Hanne som satt alene bak i taxien synes i hvert fall at dette hørtes lovende ut… Verden lå foran deres føtter da taxien krøp oppover River Road, et av de mindre fasjonable strøkene i Nairobi. De to unge pikene kunne så vidt huske at noen hadde nevnt at det kanskje med en ørliten sannsynlighet i hvert fall kunne være pittelittegranne lurt å låse taxidørene i dette området av byen, men disse tankene surret som små sommerfugler i noen av de mindre brukte delene av hjernene til de to unge uskyldige pikene. Solen var jo så stor og rund og fin og mennesker er jo i grunnen flotte skapninger så hvorfor bruke hjerneceller til bekymring? Kanskje tenkte Margrete på polarhunder og hvordan unngå at menn stirret på puppene hennes, kanskje tenkte Hanne på sjokolade og hva rumpe het på swahili i det øyeblikket en mann begynte å tromme på vinduet der Hanne satt. Ja, han ropte litt også, og Hannes sommerfugler hadde funnet veien ned til magen, men nå ville de liksom ut. Noe var veldig galt. Før Hanne fikk tid til å reagere, var taxidøren på den andre siden av henne åpnet og en annen mann rev til seg hennes flotte funnet-på-gaten i Paris ved en søppelbøtte-veske. Det hele skjedde så raskt. For de tre i taxien var det vanskelig å forstå hva de nettopp hadde blitt utsatt for. Mugging. Ran. Tyveri. Theft. Ordene var der, men det hele var som på film. Uvirkelig. Hell i uhell: Mobilen falt ut da tyven grep etter veska, kanskje glapp de sleipe fingrene hans den vakre skinnremma og han måtte ta et ekstra tak for å få den med seg slik at mobilen hoppet mot sin sanne eier eller kanskje fikk han øye på Margretes pupper og Hannes rumpe (ikke så rent merkelig heller) og dermed mistet all konsentrasjon. Tyvparet forsvant like fort som de hadde kommet med en fangst bestående av shabby lærveske (som Hanne til tross sin shabbyhet elsket av hele sitt hjerte, men som det er tvilsomt tyvene vil elske like sterkt), en banan, en flaske vann, kladdebok med ord på swahili, noen penner, en liten boks med noen tørre grove brødskiver med tunfisk og ” Le vache qui rire”-ost (kua som ler…), 200 kr, et gammelt studentbevis fra Hio med et grusomt bilde av den ellers tiltalende Hanne og nøkkelen til leiligheten. Bortsett fra sistnevnte kan det vanskelig påstås at de to pikene mistet særlig mye. Selv om Hanne ofte påpeker den tapte veska i søvne. Heldigvis skal låsene skiftes i leiligheten slik at de to pikene ikke får uønsket besøk på nattestid. Helst håper de aldri å se de to skumle mennene igjen. Dessverre og heldigvis har denne episoden gjort at de to søte, uskyldige pikene nå er ansvarsfulle og oppmerksomme til grensen til det kynsiske når det gjelder Nairobi og eiendeler. Ser du to piker som holder hardt på sin veske når de spaserer i Nairobis avenuer eller låser taxien når de kjører i skumle gater, kan du være sikker på at det er Margrete og Hanne som ikke vil miste flere av sine eiendeler. Men sola er fortsatt stor og rund og fin, og mennesker er fortsatt flotte skapninger. Et simpelt tyveri kan ikke forandre på det.
