Til tross for at ca. 80 % av Kenyas innbyggere er kristne og ca. 10 % er muslimer, er ”Eid” (festdag for å markere at Ramadan (fasten) er over) nasjonal fridag i Kenya. Det passet oss veldig bra. Vi utnyttet fridagen (fra språkkurset) til å begi oss ut på nok en shoppingrunde. Vi har fått det for oss at vi skal spare så mye penger som mulig (så vi kan være her så lenge som mulig), så vi har viet garderoben vår til ”second hand” klær og handler derfor bare på markeder der de selger bruktklær til en billigere penge enn i butikkene.

Første forsøk var da vi to dro til Sunbeen marked i byen, alene. Vi prutet i vei og Hanne fikk ei bukse til 160,-, Margrete en ”St. John’s skjorte (konservativ kleskode på jobb) til 35,- og sko til 70,-. Billig tenker du sikkert. Det vi fikk høre etterpå av vennene våre var at vi hadde blitt lurt. Og det fordi vi er ”mzungo” (hvit/europeer) som gikk rundt alene uten en anelse om hva det egentlig burde koste. Ikke bare hadde jeg betalt tredobbel-pris for skoene mine, de var av elendig kvalitet og varte ikke lengre enn i nøyaktig en uke. Jeg var på turist-tur på lørdag og merket plutselig at den ene skoen hadde revnet under hele sålen!

Så på Eid fikk vi med oss Anne (en kenyansk venninne) og dro til markedet der hun pleier å handle. Her var vi de eneste mzungoene, men siden Anne prutet og passet på ble det ingen ”mzungo price” denne gangen. Og det var andre boller det! 2 topper, en kjole, et skjørt og et par øredobber til 140 kr fikk jeg. Ganske fornøyd. Sko har jeg gitt opp å kjøpe brukt, det får bli litt dyrere, men dog bedre kvalitet i en butikk.

I en av bodene på markedet greide jeg å glemme igjen veska mi i ”prøverommet” (en gardin de henger opp i hjørnet av boden), kjøpte noen plagg av den hyggelige selgeren og gikk videre. 2 min. etterpå kom han springende etter oss med veska mi! Flott fyr. Jeg var heldig med han.

Konklusjonen min er vel at man bør aldri dra på shopping som hvit utlending her uten å ha med seg en lokal som har greie på prisene, hvis man er på sparebluss som oss.