Kjære venner. Det er på tide at jeg meddeler siste nytt fra Kenya, og det er med en uggen magefølelse jeg forteller dere at vi er in deep shit. Nei, for alt er ikke bare fryd og gammen i disse FN-ChangeAgents-regnfulle-demonstrasjons-dager...

Problem nr. 1: 
Vi er på desperat jakt etter ny leilighet. Dumme og naive som vi var (?) sa vi opp leiligheten vår på Blackrose fordi vi syntes det var litt for dyrt å bo her, og alle vennene våre sa at vi kunne finne noe billigere. Vi måtte gi en måneds oppsigelse, og gjorde det selv uten å ha funnet en ny plass å bo. Men, det var ingen som fortalte oss at det var høysesong for å skaffe ny leilighet nå eller at en måtte slå til så fort en hadde funnet noe, og ALLE sa at vi bodde altfor dyrt! Så derfor tenkte vi at det ville være enkelt å finne en ny en, som var mye billigere... Men det viste seg at ingen av våre "rådgivere" tenkte på at vi trengte en 2-soveroms-og-møblert-leilighet, for her er det vanlig å kjøpe sine egne møbler. Og prisen for en møblert leilighet er som her på Blackrose.. Så da var det ikke så dyrt å bo her allikevel da. Og vi har brukt mye tid og penger på dra på leilighetsjakt, noe som ikke er helt likt som i Norge. En dag leide vi en taxi og kjørte rundt og spurte hvor det var ledig. Vi fannt faktisk 3 alternativer, og bestemte oss for en på Westlands. Men når vi ringte de, hadde leiligheten blitt solgt rett foran nesa på oss! Og da vi har prøvd å leie den andre plassen, har de sagt det var ledig og at de skulle ringe oss opp igjen, men gjorde aldri det og når vi ringte tilbake var den også solgt!

På lørdag var vi en smule stressa ettersom det gikk opp for oss at vi ikke har en plass å bo om 2 uker, så vi tok til fots og gikk rundt i området her og spurte alle vaktene om ledig leilighet. Til slutt kom vi over en fyr som var utrolig hyggelig og ringte en slags "eiendomsmegler" han kjente som kunne hjelpe oss. Mannen vi møtte, og han skulle sjekke rundt i dag for det vi leter etter. Så nå venter jeg på at han ringer om en halv time, forhåpentligvis har han funnet noe til oss... Ellers ender vi opp med å betale mere enn vi gjør på Blackrose i utgangspunktet, eller ender opp på et ungdomshostell. Det er ikke verdens undergang heldigvis.


Problem nr. 2:
Etter å ha hørt en skummel historie om en tysk jente som jobbet, ja jeg sa JOBBET, som frivillig i Kenya inntil nylig, har hjertet hoppet et par hakk opp og ned i systemet.. Det viser seg nemlig at for å jobbe som frivillig må man få tillatelse fra kenyanske myndigheter! En søknad som tar ca. 2 måneder.. Den tyske jenta hadde ikke tillatelse, havnet i rettsak med myndighetene, tapte og måtte betale en stor erstatningssum. Så ble hun kastet ut av landet, og får aldri lov til å komme til Kenya igjen... Gulp! Vi var nede på immigrasjonskontoret og forhørte oss om forholdene. Det er mulig å søke om et spesial-pass, som tar "bare" ca. 2 uker (african time så det vil si minst 3 uker), og da skal det visst være greit å jobbe som frivillig. Men det koster endel = 1200,-  Jommen sa jeg smør, jeg må betale i dyre dommer for å få lov til å jobbe gratis!
Uansett - vi ser et lys i tunnelen og det skal mer til for å stoppe oss! Hakuna matata!! (jeg har en følelse av at denne frasen vil bli mer og mer hyppig brukt for Kenyadaman...?!)

Stay tuned!